Overhaling av elektrisk gressklipper

Det er av naturlige grunner ekstra stille i Skruebua nå midtvinters, ikke minst som følge av mye å gjøre i verden utenfor, men det er på ingen måte stengt! Med kaffekopp og radio går småprosjektene sin gang inne i varmen mens snøen føyker utenfor vinduet.

Denne gangen har jeg gjort en rask overhaling av den elektriske gressklipperen. I tillegg til vask og rens har vedlikeholdet bestått i å ta av og slipe opp selve bladet.

Kontakt med steiner og andre harde objekter setter sine sår, og generell sløving av kniven gir et dårligere resultat. Det forkorter også levetiden på maskineriet, fordi jeg da gjerne må gå over plenen en ekstra gang for å få det jevnt klippet. I tillegg skaper det kast i bladet som over tid belaster mekanismen. Botemiddelet er, som for det meste, godt vedlikehold.

Jeg bruker en skralle og pipe til å løsne mutteren som holder bladet på plass, og tar det av for sliping.

Jeg foretrekker å bruke en kombinasjon av fil og et godt, gammeldags bryne. Noen hakk og sår i metallet er for dype til å slipe ned, så enkelte steder må jeg nøye meg med å jevne det ut etter beste evne. Er det sterkt skadet bør du ta med deg bladet til en profesjonell, eller skifte det ut i sin helhet.

Merk at bladet ikke skal være som en kjøkkenkniv. Hvis du er i tvil om skarpheten kan du søke langs eggen og se om du finner den minst slitte delen, og der sjekke omtrent hva fabrikkskarpheten er.

I tillegg til å være et miljøvennlig og støysvakt alternativ, krever den elektriske klipperen betydelig mindre service enn bensintypen. Her er ingen tennplugger, ingen frustrerende startsnor som kan ryke eller slite ut skuldrene, ingen oljetank man kan glemme å fylle med motorskjæring som resultat eller bensintank som krever kanner, trakt og ikke så rent lite planlegging.

Den eneste ulempen ved en elektrisk klipper er ledningen man må dra på – men det er en vanesak som ikke er et problem med mindre man ønsker å gjøre det til et.

På min klipper kan kniven festes feil vei uten at det butter, så jeg passer på at riktig side vender ut. For å bekrefte dreier jeg kniven og ser at skjæret går riktig vei. Motsatt vei oppstår en kneppelyd, så det er lett å fastslå at alt er der det skal være.

Jeg passer på at mutteren er dratt skikkelig til når jeg fester kniven igjen, og til slutt drar jeg en oljet fille over stålet. Den tynne filmen gir en viss beskyttelse under lagring. Når jeg tar klipperen i bruk igjen, tørrpusser jeg kniven slik at oljerester ikke lager kaker av gress rundt bladet og inne i brønnen.

Sånn, da er det bare å glede seg til sommer og duften av nyslått gress.