Så enkelt bygger du et ekornhus!

Med et hjerte for dyra er det lett å bli motivert til å gjøre noe for dem. Ved Skruebua har jeg fått en liten maskot, et ekorn ved navn Ture. Han ser du i videoen nederst.

Ture er en livlig kar (eller dame, jeg har egentlig ikke sjekket) som er begeistret for solsikkefrø, kokos og meiseboller, og han er ikke sen med å komme til verandadøra i huset og titte inn hvis foringen har uteblitt. Ekornet liker variasjon i kosten, og her får han solsikkefrø (som han er ekspert på å åpne), meiseboller og brød.

Det er klart vi må bygge et ekornhus! Ekornet bor normalt i bol som de bygger selv, helst i hule trær hvis de kan finne et. Et hus som dette lager et fint og trygt fristed der hunnen kan slå seg til, særlig i en sårbare fasen da hun er drektig. Dette huset skal være bolig, ikke foringskasse. Den kan du bygge separat. Vi skal lage en variant her på Skruebua etter hvert, så følg med.

Designet har jeg plukket opp på nettstedet Moseplassen. Skruebuas oppgave er jo å «tage hva man haver» mer enn å bruke ferdige løsninger, og dermed måtte noen materialrester til pers her. Disse var ikke eksakt på dimensjonene i designet jeg fant, så det ble improvisert litt. Skjøter og små glipper er synlige på det ferdige resultatet, men det ble solid nok, og gjør absolutt nytten.

Dette prosjektet er perfekt å gjøre sammen med barna også, alt du trenger er noen materialbiter (eksakt oppskrift finner du her), en håndsag, hammer og spiker. Til oppheng trenger du fire øyeskruer og et par lengder holdbar ståltråd.

Visste du at: Du skal ikke være redd for å fore fugler eller ekorn selv om du ikke kan gjøre det hele tiden. Eksperter avliver myten om at dyrene vil bli "påvendt" foret slik at de sulter hvis det uteblir. Dyrene er spesialister på å finne mat, og deres naturlige adferd er å finne det i naturen. I tillegg er det gjerne flere som driver mating, og fugler og dyr vil oppsøke disse i tillegg. Derfor: ikke nøl med å fore!

Konstruksjonen gir seg selv, men som egen vri limte jeg noen trefliser på sidene innvendig. Dette fungerer som klatregrep for ekornungene, som forhåpentlig vis skal leve sin første tid i huset. De små klørne er svært effektive, men noen «trinn» til å hjelpe seg med skader ikke. På samme måte som røyskatten er ekornet utrolig smidig. Det er derfor ikke nødvendig med en stor åpning. Ved at den er begrenset holder den også f eks rovfugl ute.

I tillegg laget jeg noen små dreneringsrenner i utstikkerne. Alt som kan lede vann vekk fra flatene er bra. De små utspringene er ideelle for småtasser som skal øve seg på å komme ut i verden. Jeg kappet også to av hjørnene i gulvet, av samme grunn. Noen hull (små) i bunnen av gulvet skader heller ikke.

Restematerialer til bygging gir ikke akkurat smidige overganger, men det fungerte bra. Jeg bruker akryl til tetting av glipper. Dette gir også et lunere hus.

I tillegg til drenering skaper de litt ekstra lufting inne i huset. Men ikke lag for mange av dem, og pass på at de er små, slik at det ikke er fare for å sette fast poter og klør for de minste.

Til slutt malte jeg med samme utemaling som jeg brukte på bordet i forrige post, og dermed var det klart for montering. Fra før av visste jeg at ekornet her på bruket gjerne brukte en av fire furuer som utkikkstre, og det var der kassen havnet.

Jeg trakk ståltråden gjennom øyeskruene og slo den om treet, og strammet ved å tviste de to endene sammen med en tang.

Hvis du bruker samme metode, pass på at du etter å ha klippet av endene bruker tanga til å bøye dem inn mot stammen, så de ikke stikker ut.

Her kan du se Ture i full sving med en meisebolle i kokosnøtt:

Sånn, da er det bare å vente på innflytteren. Det kan ta tid før huset oppdages, så det er viktig å ha tålmodighet.