Fra kantklipper til poleringsmaskin – del 1

Med en avlagt kantklipper og en idé om en hjemmelaget poleringsmaskin bega jeg meg ut i det relativt ukjente.

Se også video i saken.

Helt fra jeg var liten har jeg plukket fra hverandre diverse hjemmeelektronikk for å finne ut hvordan det hele hang sammen. På 70/80-tallet var det begrenset å ta av, men både telefoner og støvsugere ble ofre for skrutrekkere, tenger og hammere. Med varierende hell, får jeg vel si.

Det minst heldige utfallet fant sted en sommerdag da jeg var 15 år og alene hjemme. Med moren min ute av huset skulle jeg endelig gå løs på den gamle støvsugeren. Ned i den dårlig opplyste kjelleren bar det, og snart hadde jeg med alvorlig mine blottlagt støvsugerens indre.

Kostbar iver

Så vidt jeg kan huske var målet å finne ut om jeg kunne forlenge start-knappen fra huset på støvsugeren og opp til en bryter på håndtaket. Jeg aner ikke hvorfor, men det var nok mer nysgjerrighet enn bruksnytte bak tanken.

Operasjonen foregikk oppå den store boksfryseren. Det var trangt om plassen, moren min leide en annen etasje i et hus, og vår del av den lille kjelleren var ikke all verden. Men frysebokslokket var ideelt, synes jeg, og farene fikk jeg aldri øye på.

På et tidspunkt, etter noen inngrep jeg ikke husker i dag, skulle jeg teste om støvsugeren lot seg starte. Jeg nappet ut støpselet som satt i det eneste ledige stikket og plugget støvsugerledningen til. Og selvfølgelig; den andre hånden befant seg på en av støvsugerens strømførende deler. PANG! Der smalt det i motoren, samtidig som jeg fikk et voldsomt støt opp gjennom armen. Blek av forskrekkelse nappet jeg ut støpselet og sprang opp av kjelleren til tryggere omgivelser.

Først fire-fem dager senere, med moren min vel hjemme igjen, åpenbarte mitt lille eksperiment seg i all sin gru.

"Hva er det som lukter sånn?" Hun snuste ut i luften og forsøkte å følge sporet. Jeg fulgte etter, og da jeg så at ferden gikk ned i kjelleren, sank det i magen på meg: Fryseboksen. Strømmen jeg hadde nappet ut.

Det ble kort sagt en skyllebøtte av bibelske proporsjoner da det viste seg at jeg hadde smeltet store mengder kjøtt og andre frysevarer. Det var ikke så mye penger å rutte med i utgangspunktet, så alt hadde verdi, og dette var katastrofalt.

Leksjon sent glemt

Det hele endte med at jeg rød av skam måtte åpne den forferdelige boksen, og med et skjerf dynket i parfyme om nesen – det hjalp ikke det minste på stanken av dødt kjøtt – måtte jeg pent spa det dryppende og surklende inholdet over i store søppelsekker. Hvor mange timer jeg brukte har jeg nok glemt, men ett er sikkert; det ble ingen flere elektro-eksperimenter der i gården.

Det er altså med en sunn respekt for elektrisitet at jeg går løs på mine eksperimenter i dag, mer enn 30 år senere.

Så til saken: Man tager ett stykk elektrisk kantklipper, og åpner den.

Jeg var klar over at det satt en sylindrisk elektromotor med en aksling på, og det var denne jeg så for meg å bruke:

Verre enn dette var det altså ikke. Nå gjaldt det å få delene ut i ett stykke, og mens de åpenbarte seg lot jeg bruksidéene strømme fritt. Her kommer for eksempel gassbryteren / throttle til syne:

Motor, aksling og krans var heldig vis ikke støpt inn i plasten. Som jeg trodde ville det la seg gjøre å reversere monteringsrekkefølgen.

Det ble likevel behov for å bruke håndmakt på den siste plastkragen for å få løs motoren helt. Det løste jeg ved å klippe og knekke med hhv avbiter og tang.

Jeg klarte fint å skrape opp hendene litt på denne fasen, men etter ca 10 minutter var plast-casingen klar til å fjernes helt.

Nå sto jeg igjen med klipperens "hjerne og ryggrad", dvs ledningen fra hannstøpselet, via throttle / gassbryter og ned til motoren.

For å kunne teste det hele måtte jeg gjøre en jobb på støpselet, som nå var helt blottet og dermed ikke mulig å bruke. Et forsvarlig støpsel måtte på plass:

Jeg kuttet kablene slik at det gamle støpselet kunne kastes. Deretter var det bare å huske å tre det hele inn gjennom støpselhuset før jeg festet dem i det nye støpselet. Lett som en plett, men vær nøye – særlig hvis du ikke har gjort det før.

De to ledningene skal altså bare inn i hvert sitt hull, og deretter festes ved å skru ned de to skruene. Ikke vær redd for å prøve, men gå ALDRI fra et støpsel du har fiklet med selv, innplugget i stikket. Det tar to sekunder å dra det ut før du forlater åstedet.

Sånn, stort mer enn det var det altså ikke. Nå hadde jeg også satt en svart hattebryter på throttlen, og var klar til å benke motoren. Der og da manglet jeg tvinge, men duck tape gjorde nytten. Det vil si; i videoen av testkjøringen kan du se at det ikke var helt optimalt.

Da gjenstår bare å se hva som skjer!

Ok! Det går rette veien, men dreiemomentet var mye kraftigere enn jeg hadde forventet. Det som skjedde her var at en kobberplugg i akslingens ende hoppet av, og selve kastet som oppsto gjorde at motoren rett og sett slet seg. Neste trinn i dette prosjektet blir å:

1: Lage et hus til motoren

2: Lage og tilpasse et endestykke som poleringsskiva kan festes på

3: Finne en metode for låsing av den løse pluggen som hopper av.

Pass på at du får beskjed når neste del er publisert! På denne siden kan du velge "subscribe", og du kan også like og følge Skruebua på Facebook. Takk for at du så på, snart kommer flere prosjekter!